Det er flott at Mattilsynet ønsker å ta grep, men jeg tror ikke et forbud er rette veien å gå. Se bare på forbudet mot f.eks Amstaff og amstaff-blandinger, det har vel aldri vært så mange slike hunder i landet som ETTER at det forbudet kom. Men det er en annen sak.
Vi har noe som heter RAS. Etter hva jeg har forstått så er det en avlsstrategi som er satt opp av Norsk Kennelklubb i samarbeid med raseklubbene som på sikt skal bedre helsa til hundene.
Det har tatt 40 år å utforme de hundene vi har i de forskjellige rasene i dag, altså 40 år med nedbryting pga at vi mennesker ikke er fornøyde med utseendet til de forskjellige rasene, og dermed vil ha bulldoggen enda mer kortsnutet, bullmastiffen skal se ut som en tønne, cavalieren skal ha et bittelite hode, basseten skal være så kortbeint og romskinnet at den får skrubbsår under buken av å gå i ulent tereng (Jada jeg overdriver voldsomt jeg vet det, men det er meningen å sette dette på spissen) OG det vil nok ta minst like lang tid å forbedre helsa på rasene, så her har vi en jobb foran oss. Det er trist at det har gått så langt.
Problemet er ikke hva oppdretterne avler frem, men hva VI vanlige hundeeiere støtter med å kjøpe. Det er med hund som med alle andre "varer" så lenge det er etterspørsel etter en vare så vil produsentene fortsette å produsere, til tross for feil og mangler. Alle har sine favoritter, det har jeg også. Men pr i dag er jeg villig til å gi opp hvertfall en av mine favorittraser pga at jeg ikke ønsker å støtte dagens avl av den. Likevel er ikke utrydding av rasene løsningen på dagens problem. MEN vi kan eliminere bort oppdrettere av div blodslinjer, dette ved hjelp av dogweb hvor det registreres noen få av rasenes arvelige sykdommer. Hvis VI som skal kjøpe hund gjør litt flere undersøkelser før vi bestemmer oss for hvor vi ønsker å kjøpe hund og hvilken hund vi vil ha så tror jeg vi kommer langt. Og dette bør vi sette oss inn i selv. Dette er greit når det gjelder renrasede hunder, men dessverre vanskelig når det kommer til blandinger og renrasede uregistrerte hunder.
Men da må du tenke som så, vil du betale 15000,- for en chihuahuablanding og kanskje ikke engang vite noe annet enn hvem som er moren og lovnad (ord) fra eier av moren om at hunden er frisk, eller vil du betale samme sum for en renraset registrert chihuahua hvor du selv kan gå mange generasjoner bakover på hunden din for å sjekke etter rasetypiske sykdommer som Patellaluxasjon (løse kneskåler) eller øyensykdommer osv? Man er ikke garrantert å få en frisk hund uansett hva man velger, men oddsene for å få en frisk hund er større om man har beviser på at hundens forfedre er friske.
En annen ting er forsikring, og her snakker jeg om erfaring. Jeg har selv en bullmastiff (se bilde øverst) som i ung alder var veldig plaget med gjentatte livmorbetennelser, og til slutt måtte det operasjon til. Hunden var forsikret men forsikringa dekket ikke operasjonen, grunnen til det var at hun er av en rase som plages med livmorbetennelse, i følge helseundersøkelsen på rasen i 2010 kom det frem at alle kastererte tisper var kasterert pga livmorbetennelse. Det var ikke så mange, men det kan like godt være pga at det var få som svarte på undersøkelsen. Jeg hadde Vital forsikring da jeg opererte min hund for snart 4 år siden, en kostnad jeg måtte dekke selv, noe jeg selvsagt gjorde med glede, ville da heller ha en frisk hund enn ingen hund. For 2 år siden byttet jeg forsikringselskap til Agria, men også der er det en hake, pga at min hund er operert for livmorbetennelse vil de ikke dekke f.eks fjerning av evt arrvev fra livmoroperasjonen eller andre evt komplikasjoner som kan oppstå pga den operasjonen. Jeg har ulykke/veterinærforsikring og dødsforsikring på min hund og betaler ca 400,- i måneden på den, noe jeg gladelig gjør da jeg ikke har rå til å hoste opp 20 tusen om min hund skulle være uheldig å falle på isen og brekke et bein osv. Men noen raser er dyrere å forsikre enn andre raser. Raser som er dyre å forsikre er det fordi forsikringsselskapene har flere utbetalinger på disse rasene enn på de som er billige å forsikre. Grunnen til det er jo sykdom/defekter hos rasene.
Dersom vi "forbrukere" blir flinkere til å undersøke litt rundt før vi kjøper den "søteste" valpen i valpekassa så tror jeg nok vi er langt på vei med å få friskere hunderaser. Ha gjerne flere "på hånden" før man bestemmer seg, husk så lenge vi forbrukere kjøper "syke" hunderaser så vil også oppdretterne fortsette å produsere avkom, og statistikkene vil bli værre og værre, men setter vi oss ned og undersøker litt rundt så er vi på god vei til å bedre rasene. Det er ikke bare oppdretternes ansvar å forbedre rasen de holder på med, det er også vårt ansvar, altså vi som kjøper valp og dermed direkte støtter oppdretternes valg av avlsdyr og linjer.
Det blir ikke slutt på salg av blandingshunder til blodpriser før vi slutter å kjøpe de, på lik linje med at det blir ikke slutt på salg av f.eks drivstoff (som også til stadighet øker i pris) før vi forbrukere slutter å kjøre bil.
Ja jeg er i mot forslaget mattilsynet nå har kommet med, å forby noen flere raser betyr ikke at helsa til disse rasene blir bedre, for å få helsa bedre så må det jobbes systematisk, det må bli strengere avlsregler ihht helse, og det må bli sikrere helsetester. HD f.eks er en defekt som både er arvelig og kan være miljøpåført (med f,eks at hunden faller og får seg en kraftig strekk) Miljøpåførte defekter vises ikke på en DNA test, men det vil en arvelig defekt gjøre. Gentester/DNAtester er dyre, det vet jeg, men likevel skulle jeg ønsket at det fantes DNA tester man kunne gå etter når det gjelder div defekter hos hund, f.eka HD som også kan miljøpåføres, da er man tryggere i et kjøp av en hund etter en mor eller en far med svak HD dersom dna testen viser at det ikke er arvelig overført.
HD er bare et eksempel, og det er også bare en bagatell i forhold til andre sykdommer mange hunder sliter med. Allergier, hudsykdommer som furunkolose, nyresykdommer, hjertefeil, kreft osv. Jeg har selv nettop mistet min vakre Newfoundlandshund Akira i lymfekreft, det var en grusom opplevelse å se hunden svinne hen og omtrent bli oppspist innenfra. Nå var denne hunden gammel (11,5 år gammel) og det var ingen ting som kunne gjøres for å behandle henne, men likevel, man kan bare tenke seg hvor mye smerter den snille hunden hadde når hun i løpet av 3 uker raste 20 kg ned i vekt til tross for økning i matinntak. Hun var forøvrig fra friske gode linjer og ble som sagt en meget gammel hund, og mye kan skje i alderdommen, men det hadde jo vært greit om det hadde funnets en gentest som viste hvilke hunder som var bærere av gen som kunne utvikle f.eks div krefttyper/hjertefeil/nyrefeil/hudplager osv... og hvilke hunder som ikke var bærere. Da hadde det vært så mye enklere å styre unna de syke linjene, men det er nok dessverre ikke så enkelt, man kan drite i ene hånda og ønske i den andre og se hva man får mest av..
Vel uansett hva som skjer på testingsfronten så er vi kjøpere like ansvarlige som oppdretterne når det gjelder dårlig avl, så lenge vi kjøper så vil det fortsette, så da får man heller ta en avgjørelse om man vil være med på geamet eller ikke. Jeg er i allefall av den formening at jeg ønsker ikke å støtte dårlig avl med å kjøpe hund etter hunder hvor jeg VET det ligger sykdommer bak som kan være arvelige, da venter jeg heller noen år ekstra om jeg må det for å finne den kombinasjonen som passer meg.
(Bildene som er brukt i bloggen er av min bullmastiff Tika og min nylig avdøde newfoundlandshund Akira)
