Skilt for salg.

Jeg er den eneste i landet (så vidt jeg vet) som bruker denne trykketeknikken av skilt. Jeg lager disse skiltene for salg, de er trykket for hånd på rækved som jeg har gått og plukket langs elvebredder og vann.

Det er veldig mye jobb med disse, først skal emnene finnes, så skal de tørkes og bearbeides så de blir klare for å trykkes på. Når trykket er tørt skal de bløtlegges slik at papirfibrene forsvinner fra trykket, deretter er det en ny runde med sandpapir for å pusse ned malinga slik at den ser slitt ut.

Dette skiltet er 3 ganger større enn de mindre skiltene jeg lager, og dermed også tilsvarende mer arbeid med det. De mindre skiltene tar jeg 250,- for og da er det så vidt materialene er dekket opp. Jeg la dette ut i ei gruppe på facebook for å høre hva folk var villige til å betale for et slikt skilt, og jeg ble overrasket, de kunne da ikke tenkt seg å betale noe mer enn 200 for det, dette er da samme personer som sitter og selger raggsokker av restegarn til 500,- pr par !

Prisen jeg har tenkt er 1000,- da er materialene dekket opp og jeg har litt igjen for en ukes arbeid. Da kommer porto og oppkrav i tillegg dersom det må sendes.

Håper noen kunne tenkt seg et slikt skilt, eller flere. 

Skal sørge for å ha noen til julemesser rundt om kring også

NAV = "velkommen til hælvette etaten, her har du to valg, møt opp (uansett helsetilstand) eller svelt ihjæl"

Tenkte å tittelere innlegget med "NAV på godt og vondt" men følte at det ble ganske feil, er vel ingen som har noe godt å si om NAV systemet.

Jeg for min del kjenner at min grense nå er nådd når det gjelder NAV, har mest lyst til å gi opp. I 4 år har jeg nå kjempet mot systemet, min helse (bekreftet av leger og spesialister) sier at jeg ikke har mulighet til å jobbe (hadde jeg hatt det, så hadde jeg også vært i min 100% stilling ved Polarfakta as enda) mens NAV sier "neida du som alle oss andre MÅ jobbe" prøve ditt og prøve datt, for 5 år siden ble jeg sykemeldt, for 4 år siden gikk jeg over på AAP og da startet "prøv ut ditt og prøv ut datt" helvette, og jada jeg har prøvd, fra dag 1, har vært i utprøving nå i 4 år i mange forskjellige typer jobber og stillingsprosenter, som alle har endt med utmattelse, og sykemeldinger. Jeg har hele tiden vært innenfor Rana Produkter som er en "attføringsbedrift" i 2012 sa min kontaktperson at nok er nok, jeg ble "skrevet ut" derfra med beskjed til NAV om at noe jobbing ikke er aktuelt pga min helsetilstand. Dette skulle da være et forord for søknad om Uføretrygd. Og min daværende veileder på NAV var helt enig, det eneste som trengtes var en legeattest, som også kom fram til at min helsetilstand ikke har bedret seg siden jeg ble sykemeldt i 2008.

Så kommer vi til Mars 2013, jeg får en sms fra NAV "møtet i morgen er utsatt til fredag kl **.** beklager dette" og jeg tenkte da hvilket møte? Jeg ringte personen jeg trodde var min veileder, og fikk vite at neida, hun viste ikke hva som skjedde, hun var ikke min veileder lenger, og etterhvert viste det seg at jeg mellom denne personen og nåværende veileder så har jeg hatt 3 stk som jeg ikke har vist om engang. Men ja det var det møtet, vedkommende viste da selvfølgelig ikke om det møtet, og fikk sporet opp min nåværende (tror jeg) veileder og fikk vite at det var sendt brev 2 uker tidligere med innkalling til et møte , det brevet kom 2 uker ETTER møtet (datert to dager før det kom altså 1,5 uke ETTER møtet), så det som berget meg var den sms'n om at møtet var utsatt. Hadde jeg ikke fått den, så hadde jeg mistet stønaden. I allefall, der fikk jeg beskjed om at jeg skulle på nytt inn på Rana Produkter, et 9 ukers kurs slik at jeg kommer meg ut i jobb igjen. DA smalt det hos meg, nå har jeg prøvd i 4 år, kun avbrutt av div røddager og sykedager og er ikke i form. Jeg har en medfødt ryggskade, denne gjør at jeg må bruke like mye engergi for å reise meg opp fra en stol, som et vanlig menneske bruker på å gå 1 km. Jeg har krav på "tilskudd til bil" har søkt om det men fått 2 avslag, pr i dag ligger det klage inne på NAV klageinstans, og pr i dag er det nøyaktig 10 måneder siden den ballen begynte å rulle, altså foreløpig 10 mndr behandlingstid.

For å komme meg til dette kurset/tiltaket ved Rana Produkter jeg nå er tvunget ut på, så er jeg avhengig av skyss. Jeg har ikke bil (pga TRÆGE NAV) har 2,5 km til bussholderplass (på en god dag kan jeg gå ca 1 km, men det kan gå uker mellom de gode dagene) Så har derfor ved hjelp av legen min sendt søknad om å få dekket taxi til og fra dette tiltaket, det er 1 mnd siden den søknaden inkl drosjekvittering og legeatt ble levert personlig, men har ikke engang fått bekreftelse på at de har mottatt det. Skal jeg dekke skyss selv koster det meg 20 000,- akkurat samme sum som om jeg hadde mistet stønaden disse ukene. Ikke engang de som tjener en mill i året har transport/drivstoffutgifter på 10 000,- i måneden. Jeg vurderer å trekke meg fra dette tiltaket, skal snakke med veileder på Rana Produkter først, for jeg klarer ikke dette. En ting er det fysiske, noe helt annet er all den kampen mot NAV hele tiden. Er man ikke syk før man blir avhengig av å overleve på våre egne skattepenger (NAV= velferdsetaten meg lengst oppi baken) så blir man det så snart man tar i døra til NAV.

Det var ikke meningen at dette skulle bli et syteinnlegg, men etter mange års kamp mot NAV så kjenner jeg nå at det KUN er mine dyr, venner og foreldre som gjør at jeg i det heletatt gidder å stå opp hver morgen. Hadde det ikke vært for de, så hadde NAV vunnet kampen, og jeg hadde nok mest sansynlig ikke vært den sterke personen jeg er dag.

Så takk til Tika og Akira (og Balou da han levde), Mamma og Pappa, og ikke minst mine nærmeste venner. (ingen nevnt ingen glemt)

Nordlysjakt

De siste ukene har jeg vært sammen med etpar venninner på nordlysjakt.

Har vært heldig med været i vinter, forholdene for nordlys har ligget til rette i flere uker, men nordlyset har uteblitt. Men de siste par ukene har vi fått etpar flotte kvelder.

Om noen skulle være interessert i å kjøpe bilder så ta kontakt på post@sivvasfoto.com 

flere bilder kan sees på www.sivvasfoto.com 

PeDePe's Darling Destiny aka Tika 5 år i dag

Den 17 februar 2008 var en dag som skulle endre mitt liv. 8 mndrs venting på tlf fra oppdretter var endelig over. Det ble en tigret tispe i et kull på 8, hvorav resten av gjengen var hanhunder.

Da hadde jeg vært uten bullmastiff i hus i omtrent 8 måneder, det var jo nesten et helt svangerskap. Men det skulle gå ytterligere 9 uker før den lille "tiken" kunne komme til Norge.. De lengste 9 ukene i mitt liv!

Den 17 april var endelig dagen der hvor lille Tika skulle hentes hjem. Klokken 3 på natta startet jeg og en kompis den lange reisen til Överkalix i Sverige for å hente lillesnuppa hjem. 60 mil var unnagjort på 8 timer, og klokken 10 på formiddagen sto jeg som hadde førstevalget på valp på trappa hos oppdretter. Valpegjengen hadde da nettop voknet, og var i fult vigør. Mamma'n og Pappa'n (pappan som forøvrig var barnebarn av min forrige bullmastiff) var nok bare glade over å få litt avlastning.

Tika sammen med mamma Tequila og pappa Ares 

Turen hjem gikk fint, Tika sov nesten hele turen, kun avbrutt av noen tissestopp og en lunchpause, samt litt leking med Ronja og Balou som også var med. 

At Tika skulle bli 5 år var ingen selvfølge, da hun var 1,5 år fikk hun sin første livmorbetennelse, etterfulgt av en kraftig allergisk reaksjon på antibiotika, noe som gjorde at hun var så dårlig at avlivning var i tankene. Heldigvis ble hun frisk igjen, men det skulle gå bare 6 måneder før neste livmorbetennelse kom, denne gangen ble hun også medisinert, men håpet om at hun skulle bli en avlshund forsvant. Hun ble senere kasterert, og etter det har hun vært frisk som en fisk. 

Det er nå ca 3 år siden kastereringa, Tika er en slank og sprek 5 åring, og den eneste forskjellen jeg har merket er at hun er blitt en gladere bullmastiff. 

Femårsdagen har hun feiret sammen med nabohunden som hadde stukket hjemmefra.

Som dere ser, en kasterert tispe trenger ikke å være noen lat tispe. 

Her er etpar bilder av henne som var tatt tidligere i vinter.