Jeg er en jente/dame født 30 januar 1974 på Rana Sykehus i Mo i Rana.
Mine interesser er Hund og Foto.
Jeg har en rygglidelse som heter Scoliose og denne begrenser hverdagen min endel, men hundene og fotograferingen hjelper meg både fysisk og psykisk. Man kommer seg ut og får den treninga man trenger for å fungere i hverdagen, samtidig som man holder på med noe som man interesserer seg for.
Nok om sykdommen.
Hund:
Jeg er oppvokst med hunder, og har levd med disse hærlige skapningene i hele mitt liv. Min første "egne" hund kjøpte jeg i 1989, da var jeg 15 år gammel. Det var en grå elghund med navn Kaisa. Kaisa ledet meg inn i hundemiljøet og vekket konkurranseinstinktet mitt. Kaisa var ikke egnet til jakt, men hun var en utrulig lydig og grei og ikke minst STILLE elghund, hun var den første "gråhunden" i Norge som ble påmeldt og gjennomførte en lydighetskonkurranse. Jeg skal ikke skryte av at det gikk så veldig bra, men vi hadde det morro og det er det viktigste. Kaisa ble 16 år gammel, men levde mesteparten av livet sammen med en annen familie. Jeg omplasserte henne da hun var ca 2 år pga saker som jeg da så på som et problem, men i dag med flere års erfaring ville sett på som en utfordring. Jeg har i alle år angret på den avgjørelsen, men hun fikk det bra hos sine nye eiere, og levde et langt godt liv. Har dessverre ingen bilder av Kaisa på maskin.
I 1991 kjøpte jeg Fanzy, Fanzy var en Bichon Frise. Fanzy ble min sjelevenn. Det var/er ingen over og ingen ved siden av. Med Fanzy konkurrerte jeg i lydighet, jeg gikk spor, trente rundering og ja hun var med på absolutt alt jeg foretok meg. Hun var veldig spesiell. Det går ikke å forklare, men vi var et team. Etterhvert fikk hun 3 tispe-valper, og vi beholdte en selv. Dikki var så totalt ulik sin mor så det gikk an å bli. Men hun var hærlig på sin måte, men det var noe med kjemien som ikke stemte. Fanzy og Dikki ble begge 11 år gamle. Her er et bilde av Fanzy og Dikki da vant "Beste Par" finalen i Gällivare i 1998:
Her er et av de siste bildene som ble tatt av Geisha, hun var her 11 år gammel:
Første newfoundlandshund kom i 2006. Balou (Lufsenburgs Översta Balou Östermanh) Balou var 2,5 år da han kom hit. Skal ikke skrive så mye om han, men han var vansjøttet og fæl i pelsen. Balou var den stygge andungen som etter noen dagers jobbing med pelsen ble den vakreste svane. Balou var en nydelig hund på alle måter. Han var redd det meste når han kom hit, men med mye jobb så ble han en fantastisk kar som jeg stolte 100% på. Balou ble stilt ut noen ganger og også han sanket cert. I 2010 Fikk han hjerneblødning, 4 måneder senere var han tilbake i utstillingsringen igjen. Men i februar 2011 var det slutt. Han gikk fra å være 100% frisk til å dø på 3 timer. Han hadde fått magedreining og det var ingen ting å gjøre. Balou ble 7,5 år gammel. Her er et bilde som ble tatt 4 måneder etter hjerneblødningen.
I 2008 kom min tredje Bullmastiff i hus. Tika (PeDePe's Darling Destiny) Tika er Geisha's oldebarn. Tika skulle bli min neste avlshund, men det var ikke sjebnen enig i. Tika var mye syk da hun var yngre, de første 2 åra hun levde hadde hun livmorbetennelse 3 ganger. Tika ble kasterert i juni 2010. Tika er som sin oldemor en morsom hund, det er fart og morro hele tiden. Tika har vært stilt ut 3 ganger (2 valpeskuer og en voksen) hun har 2x BIR valp, 1 X 2BIG val, 1 cert og 1 BIR voksen. Hun trives ikke i utstillingsringen, og siden hun ikke kan avles på så får hun slippe det. Jeg vet at hun er fin. Tika er en av de hundene dere kan lese om i bloggen her, så da gidder jeg ikke skrive mer om henne her. Her er et bilde av snuppelura mi.
I desember 2010 kom Newfoundlandshund nr 2 i hus på impuls, men jeg angrer ikke. Akira (Fosnabjørns Akira) var da 8,5 år gammel. Men den alderen er bare et tall. Akira debuterte på utstilling i mai 2011 nesten 9 år gammel, det ble en knalldebut. Exellent, CK, CERT, BIR, BIR-veteran og BIS-veteran. Hun slu altså ut alt av veteraner på utstillinga (mange av de er championer) og sto til slutt på toppen av pallen.
Akira er også en av de dere kan lese mer om i bloggen så jeg stopper her. Her er et bilde av henne.
Foto:
Denne interessen har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Mitt første kamera fikk jeg da jeg var 6 år og siden har jeg knipset i vei. Jeg hadde foto i valgfag på ungdomsskolen hvor vi lærte mye fototeknikker, fikk være i mørkerom og framkalle bilder osv osv. Siden min interesse kom før digitalkameraene så var vi nødt til å lære mye teknikker for å kunne ta gode bilder. Det var ikke bare å få de inn på en datamaskin og redigere om de ble over eller undereksponerte, eller det kom en kaffekopp med på bildet som helst ikke skulle være der osv. Skulle det retusjeres (som det heter) noe da så måtte vi gjøre det med penner i forskjellige farger på selve papirbildene. Og for meg som har absolutt NULL tegne-tallent så ble alternativet å heller lære meg de teknikkene enn å satse på retusjering.
Fotointeressen har alltid ligget i bakhodet, men det er de senere årene etter at kroppen mer eller mindre har sluttet å fungere at den virkelig har tredd fram. Det prøves hele tiden nye instillinger, nye teknikker og ikke minst så er jeg begynt som fersking i Photoshop. Jeg er langt fra noen profesjonell fotograf, men har hatt noen fotooppdrag og flere er på vent. Jeg har også fått montert bilder på lerret og stålplater som jeg selger/har solgt. Disse kan dere se i nettbutikken min.
Familie:
Jeg bor alene sammen med mine hunder og katter (har to katter også) har ingen barn, og ingen kjæreste, men jeg depper ikke av den grunn. Jeg er nest eldst i en søskenflokk på 4, har to nydelige tantebarn. Mine foreldre er spreke og stiller opp når det måtte være noe man trenger hjelp til.
