Drittdag.

Kjenner jeg begynner å bli drittlei. Skulle egentlig begynne på jobb etter juleferie i går, men har vært hjemme med låst rygg i steden, og når dette skjer så har man ingen ting på jobb på ei skolefritids ordning å gjøre.

Ikke får man gjort en dritt hjemme heller, utenom å krype på do, krype tilbake til sofaen for å legge seg, krype til ytterdøra for å slippe inn og ut hunder osv og jeg er sjeleglad jeg har hunder som er vant med at jeg har mine dårlige dager, de krever ingen ting, heldigvis. De er veldig flinke til å aktivisere seg selv og få ut energi i den svære hundegården, og det er supert. Ellers har jeg jo flotte muligheter til å slippe de her jeg bor da det omtrent ikke er noe trafikk. Klarte å gå (med sparken som støtte) en tur ned til postkassa tidligere i dag, det tok en halv time fam og tilbake å gå de 100 metrene, godt jeg hadde sparken så jeg kunne sette meg innimellom.

Her er man ikke fylt 38 år engang og har en kropp som en 80 åring. Kjenner jeg begynner å bli lei, bare synd jeg må leve med dette resten av livet.

Årsaken til slike dager er min medfødte Scoliose. Egentlig burde jeg vært glad, da min grad av scoliose egentlig dømmer meg til et liv i rullestol, men den dommen har jeg gjort til skamme for lenge siden, og den skal ikke få ta meg enda.

Hva er scoliose? Jo det er i grunnen lettest å se det på dette røntgenbildet som jeg har lånt fra wikipedia.

Slik ser altså ryggen min ut. Noe som gjør at indre organer ligger i press. Et eksempel er at jeg blir fort ampusten ved anstrengelser. En annen ting er disse mellomskive-putene som til stadighet finner det for godt å poppe ut, så jeg har hatt opp til 6 prolapser samtidig. 

Ikke rart jeg knapt er gangfør. 

Takker hundene for at jeg ikke sitter i rullestol. Hadde det ikke vært for hundene så hadde jeg aldri klart å kommet meg så mye ut å gå i terrenget som jeg gjør, da hadde jeg nok bare ligget inne og kjent på vondtene og mest sansynlig bodd i omsorgsbolig i stede for å kunne gå turer, jobbe 50% i sfo og ikke minst fungere sånn passelig hjemme etter jobb slik jeg gjør i dag. 

Nei nå skal jeg slutte å syte, det har ingen godt av. 

Her er et bilde jeg tok når jeg puslet meg ned til postkassen i blåtimen. Jeg står her utafor garasjen min, og postkassen er på den melkerampa som man ser nederst i veien der.